Sosial bærekraft i kommunen

Hvorfor er det viktig å sette søkelys på nettopp sosial bærekraft?

 – Sosial bærekraft er blitt stebarnet i kommunenes arbeid med bærekraft. Ofte blir miljøtiltak som oppfattes som mer økonomisk lønnsomme prioritert, framfor sosial bærekraft. Samtidig er en kombinasjon av alle de tre bærekraftsdimensjonene optimalt. Det vil si tiltak som både gir sosial, miljømessig og økonomisk gevinst.

Sosial bærekraft oppfattes som vanskelig å forstå og å måle. Samtidig går sosial bærekraft veldig godt overens med miljømessig bærekraft. Tiltak som både er sosialt og miljømessig bærekraftige skaper trivelige omgivelser og er motiverende for mennesker både i arbeidsorganisasjoner og lokalmiljøer. Samtidig ser det ut til at det er lettere for politikere og beslutningstakere å omfavne batterifabrikk og høye lederlønningen framfor å gjøre noe med for eksempel matsystemet eller klessystemet.

Hvis vi klarer å tenke litt langsiktig så er det mye å spare, økonomisk, på å ta gode sosialt og miljømessig bærekraftige grep. Klarer vi å se budsjettområder i sammenheng kan vi for eksempel bedre helsen og arbeidsevnen til befolkningen. Her er det myriader av idéer og tiltak man kunne prøvd ut. For eksempel gjøre arbeidslivet mer fleksibelt og trivelig. Mer sykkelveier. Lokal dyrking av økologisk mat i nærmiljøhager. Inkluderende treffsteder og møteplasser for unge, eldre, innvandrere og en fin miks av folk generelt, for å nevne noe.

Essensen i bærekraft er: Unngå å trekke ut mer ressurser. Bruke det du allerede har om igjen, til andre formål. Eller reparer. Det er essensen i sirkularitet, i motsetning til det lineære systemet der du trekker ut ressurser, forbruker og så kaster. Å frakte plastikk-klær av dårlig kvalitet til strendene i Ghana er ikke sirkulært. Og heller ikke bærekraftig. Vi må stille spørsmål ved om vekstparadigmet der vi skal fristes til å kjøpe og konsumere stadig mer er mulig å kombinere med bærekraft. Kanskje vi må over til en reparasjonsøkonomi der vi bruker lokale krefter. Det vil også bidra til BNP og distriktsutvikling. Og hvis du tenker litt over det så er det alltid de gamle bygningene og de unike kaféene med personlighet vi liker og trives i. Hard science hjerneforskning har gjennom eksperimenter dokumentert at trivelige omgivelser som stimulerer sansene skaper vekst i hjernen. Å skape trivelige omgivelser, som ikke bare standardiserer, blir dermed god økonomi, på sikt.

Etter å ha jobbet tett med flere kommuner i prosjektet, har du kanskje noen tanker om hvordan kommunene arbeider for å finne mer bærekraftige løsninger?

 – Jeg har ikke noen oversikt over hvordan kommuner generelt jobber, men utfra det jeg har sett, i vårt prosjekt, er det vanskelig for mellomledere å gjøre systemendringer alene, bare på sitt budsjettområde. Politikere, ledere og beslutningstakere må på banen for å se budsjettområder i sammenheng, slik at hvis man bidrar med gode tiltak på ett område, men gevinstene kommer på et annet budsjettområde så kan man fremdeles gjennomføre det. Som enhver annen organisasjon så jobber kommunene fragmentert og sektororientert. Innkjøp sees ikke i sammenheng med helse, mat- og ernæringsfaglige spørsmål, eller med byutvikling, inkludering og møteplasser. Hadde man sett innkjøp som et strategisk verktøy, samarbeidet mer og vært mer bevisst på bærekraft og kvalitet når man kjøpte inn, så kunne man sett gode resultater. Det er bare ett eksempel. Men problemet er mangel på en visjon om det bærekraftige samfunnet som man kan jobbe sammen for å nå. Og det gir boken en oppskrift på. Boken tar en coachende tilnærming og gir først og fremst en metode for å motivere til bærekraftig handling (der bærekraftsmål 17 om samarbeid er hovedvirkemiddelet). Den kommer også med en rekke eksempler.

Hvilke råd vil du gi til kommuner som ønsker å involvere innbyggerne i kommunens bærekraftsarbeid?

 – Rådet mitt vil være å lytte inn på hva som foregår i nærmiljøene. Prøv å bruke bydelene, eller de som jobber nærmest befolkningen, til å finne ut hva det er folk savner og ønsker. Er det noen bærekraftsinitiativer som allerede er påbegynt? Bygg videre på dette.

Kan kommunen stille arealer til disposisjon der betingelse for bruk er utprøving av bærekraftige løsninger? Det vil kunne skape gode, nye initiativer som det går an å bygge videre på og det vil være motiverende. Da vil folk starte bærekraftige tiltak uten at det koster noe for kommunen. Det blir imidlertid viktig å undersøke at disse arenaene forblir åpne og inkluderende og at kommunen selv styrer tilgangen. I Oslo er det eksempler på at bydelene setter ut offentlige plasser til privatpersoner som tar 1000 kroner eller mer for at folk skal få et antall kvadratmeter for å selge brukte klær. Det er typisk ikke åpent og inkluderende. Bydel Sagene derimot organiserer slike bærekraftsmarkeder selv, og de er gratis. Det er både bærekraftig, åpent og inkluderende. Aktiviteter som bidrar til mer bærekraft burde ikke koste noe. Vi må skape økonomiske insentiver for å gjøre det som er bra for folk og planeten.

Kommunene må passe seg litt for store, administrativt krevende prosesser som søknadsskriving for å få penger til å gjennomføre bærekraftstiltak der man må bruke ressurser på å kontrollere etterpå. Prøv heller en eksperimentell tilnærming. Gjør et jorde, en park, eller en plass tilgjengelig. Annonser at her kan folk få utfolde seg så lenge det er bærekraftig og de organiserer tiltaket så det ikke blir masse søppel å rydde opp i for kommunen. Evaluer uformelt og snakk med folk for å finne ut hva som foregår. Viderefør det som ser ut til å fungere og det som bidrar til samhold, trivsel og et bedre nærmiljø.

Foto: Sonja Balci